På nett i Verdal

Det høres kanskje ikke så banebrytende ut, men for en nettvant, les avhengig, person som meg har det vært et stort savn å ikke ha muligheten til å koble ut på nettet. Du merker ikke hva du har før du mangler det er det noe som heter, og det er virkelig sant. Nå holder jeg sikkert ut litt lenger før jeg får følelsen av at å gå på veggen hadde vært et bra alternativ til å sitte i stua og gjøre mindre enn ingenting.

Nå sitter jeg i denne samme stua og er i tradisjons tro allerede fullstappet av mat, selv om det strengt tatt ikke er jul og julemat før i morgen. Men har jeg stoppet å spise? Nei. Det er visst jul nå, og da er det visst også lov til å spise så mye du bare vil. Påsmurte rundstykker, bløtkake, lukket valnøtt, brus, melk og whisky. Om ikke alt samtidig så i hvert fall tett etter hverandre. Jeg kjenner magen protesterer forsiktig. Oppvarming prøver jeg å kalle det, og motiverer magen til å jobbe litt hardere. Sånn ja. Flink :)

Melken var forresten av typen laktosefri.. Merklige greier. Smaker helt greit, men det er noe som mangler. Jeg fikk ikke så mye gehør for observasjonen min her i stua, men jeg står på mitt. Det er forskjell på vanlig lettmelk og laktosefri lettmelk.

Snart er det på tide å krype under dyna og våkne opp til at jula har kommet i hus. Jeg venter ikke på nissen i år, for han har jeg hørt er booka lenger sør, men om han sender en alv eller to så hadde det vært fint.

Der fant katta ut at det sikkert var kos å få om han bare legger seg i fanget mitt, og det har han jo rett i, så da må jeg avslutte her. God jul :)